Før i verden het det, "Ikke mobb kameraten min". Det var egentlig en kampanje mot rasisme. Siden har det vært mye fokus og mange kampanjer mot mobbing. Mobbing forekommer over alt, og har sikkert foregått i en eller annen form siden tidenes morgen.
Jeg sakser fra Store Norske Leksikon: "Mobbing: gjentatte episoder av psykiske og/eller fysiske overgrep rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing kan foregå direkte i form av åpne angrep eller indirekte i form av utestengning og isolasjon, og forutsetter vanligvis et ujevnt styrke forhold mellom offer og overgriper".
Ordet mobbing kommer av et engelsk ord, mob, oversatt til norsk betyr det "lynsjegjeng". En lynsjegjeng var en gruppe mennesker som henrettet uten lov og dom. På engelsk heter mobbing "harassment". Det norske ordet for harassment er trakassering. Ordet mobbing forekommer ikke i vårt lovverk, der brukes utelukkende ordet trakassering. Jeg skal være den første til å innrømme at mobbing er et vanskelig begrep.
Dessuten bruker vi ordet i mange ulike sammenhenger. Både som spøk og i mer alvorligere betydninger. Samtidig er ordet trakassering et sterkt ord, og mange føler at handlinger skal være svært alvorlige før de velger å bruke det. Og det går noen grenser her og der. Hvor mye vi tåler av negative kommentarer og bemerkninger kommer an på hvem vi er. Noen takler det, andre takler det ikke. Det er ikke alltid enkelt å si ifra. Vi vil gjerne fremstå som sterke og tilnærmet feilfri, og vi frykter at det bare blir verre hvis vi sier fra. Noen har fått råd om å ta igjen med samme mynt, og har smertelig erfart at det ikke virker.
Når det oppstår en mobbesak, feks. på en arbeidsplass, er det alltid mange som har mange meninger om saken, i den grad de kjenner til den. Men som regel trekker kollegaer seg unna, i frykt for å bli innblandet, eller bli "neste offer", og "alle" er svært opptatt av å finne "sannheten". Men "sannheten" er at det er mange sannheter i slike saker. Det var kanskje ikke meningen å være ekkel, men når det ble så mye styr om dette, så er det fort gjort å gå i forsvar, i stedet for å innrømme at man har gjort noe dumt. Min erfaring er at det er håpløst å prøve å bli enige om hva som egentlig skjedde. Det er viktigere å snakke om hvordan den enkelte opplevde det, og så må man snakke om hvordan man vil ha det i tiden fremover. Noen må kanskje si unnskyld, og noen må kanskje innrømme at man har noen ømme tær.
Men det var egentlig i engasjert irritasjon over en viss engel/gespenst debatt jeg tok pc-en fatt for å tømme hodet for tanker. Så må jeg vel bevege meg på silketøfler, og ellers unngå å svi noen på vingene når jeg fyrer opp bålet mitt. Jeg har litt problemer med å finne klarhet i hva som er hets, hva som er kritiske bemerkninger og hva som er mobbing. Sånn egentlig. Javisst skal vi være hyggelig mot alle. Javisst skal vi ha respekt for alle. Men det er også lov å ytre seg. Og det vil alltid være noen som ler av oss, uansett hvor seriøse vi prøver å være.
I denne saken er det vanskelig å bevise noe som helst. Og argumentasjonen må derfor bli noe svevende. Jeg sier som min gamle kordirgent Stig; det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Og med dette skulle noen skap være satt på sin rette plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar